Vanntårnet – et dugnadsminnesmerke i Oppegård syd

Høyt og fritt mellom Parkveien og Kringsjåveien ligger et friområde som er tilgjengelig for alle. Den mest komfortable adkomsten er fra Parkveien, via den felles veien til Parkveien 19 c og d.Tomten eies av Oppegård Vel, men er regulert som friområde. Tomten ble skilt ut i 1913 og skulle fungere som parkareal. I skjøtet heter det at «Vellet skal ha rett til å oppføre et forsamlingslokale, event.forbundet med sangerhall e.l.»i den såkalte Sætreskogparken. Dette ble det imidlertid ikke noe av. I stedet meldte behovet seg for et vannreservoar på tomten. Fra Jan Linnerud, som var aktiv i det som het Slåbråten Byggelag (1956 – 1967), har vi fått en beskrivelse av bakgrunn og bygging av vannforsyningsanlegget.

Sommeren 1955 var usedvanlig nedbørfattig, og i et boligområde med vannforsyninger basert på brønner medførte dette mange problemer for de som bodde der. Oppegård Vel var i denne tiden sterkt engasjert i vann- og kloakksituasjonen i denne delen av kommunen. Kolbotn-området la nærmest beslag på alt av tilgjengelige ressurser til utbygging av vann- og avløpsanlegg, og kommunenes øvrige områder ble nedprioritert.

Valget av Paul Bjørlo som formann i 1954 i Oppegård Vel fikk stor betydning for utforming og gjennomføring av planen om vann- og avløpsanlegg i Oppegård syd. Planen ble lansert av et av medlemmene i vellet, Eivind Sværen. Han kom også til å stå for beregningene av vannforsyningsanlegget. Planen var genial, men krevende. Bjørlo var realist og innså at det ville ta flere år før Oppegård kommune ville prioritere sydeneden av kommunen. – og det viktigste var nå å komme i gang med vannforsyningen! I ettertid er det nok riktig å gi disse to personene mye av æren for at vannforsyningen ble realisert.

I korte trekk gikk planen ut på å skaffe denne delen av kommunen fra egen drikkevannskilde,Tussetjernet helt syd i kommunen. Vannkilden grenser mot Ski kommune og delelinjen går langs midten av vannet. Vannkvaliteten fra Tussetjern var undersøkt, og vannet kunne benyttes uten videre rensing. Vanninntaket ble lagt på dypt vann. Via et pumpehus litt øst for badeplassen (Fjell) skulle vannet pumpes opp til det høyeste punktet i området mellom Kringsjåveien og Parkveien. Her skulle det plasseres et vannbasseng med kapasitet på brutto 350 kubikkmeter. Rørtraseen mellom disse punktene var planlagt fra pumpehuset og fram til den bratte fjellskrenten opp mot Kringsjåveien og videre opp til vannbassenget. Deler av den planlagte rørtraseen krysset området som i dag er en del av E6.

Dette arbeidet skulle i sin helhet planlegges og gjennomføres av Oppegård Vel gjennom et storstilt dugnadsarbeid – med håp om økonomisk støtte fra Oppegård kommune. Planen videre var å legging av vann- og avløpsledninger fra vannbassenget. Rørtraseen skulle føres langs Parkveien til krysset mot Sætreskogveien, og videre langs denne mot stasjonsområdet.

Gjennom en betydelig dugnadsinnsats skulle en overbevise kommunens folkevalgte om at de ville få et forklaringsproblem hvis vannverket i Oppegård Vels regi var driftsklart uten at det kommunale avløpsnettet var på plass.

Vannbassenget ble utformet med sirkulær grunnflate. For å hindre at betongen fikk lekkasjer måtte støpingen foretas kontinuerlig. Valget av leder for dette arbeidet falt på Johannes (Johs) Engebretsen, til daglig ansatt i entreprenørfirmaet AS Fagbygg, Oslo.

Alt nødvendig utstyr kom på plass; armeringsjern, forskalingsmaterialer, betongblander, heisespill, trilleløyper, trillebårer, osv. I tillegg var store mengder sand, sement og vann lagret i en stikkvei som førte inn mot anleggsstedet (nåværende Parkveien 19c,d). Støpingen måtte som nevnt foregå sammenhengende og de forskjellige støpelagene ble satt sammen av byggelederen. Betongen ble fylt i trillebårer og kjørt fram til heisespill og deretter løftet opp til kanten av forskalingen. Derfra ble betongen trillet ut og til slutt vibrert til en homogen masse. I løpet av en helg var vannbassenget blitt en virkelighet. Da vannverket sto ferdig27. juni 1959, var det lagt ned 10.000 timer som dugnadsarbeid. I ettertid kan man bare undre seg over den innsatsviljen som ble utvist. Anlegget var i drift til 1968. Da hadde det transportert til sammen 657 mill. liter vann.

vanntårnet2

Fra bygging av vanntårnet. Her får man et inntrykk av dimensjonene.


På bildet til venstre ser vi fra høyre Tor Heftye med trillebåren. Den andre personen med trillebåren tror vi er Johan Nygård. Hvem er personen til venstre?

På bildet til venstre ser vi fra høyre Tor Heftye med trillebåren. Den andre personen med trillebåren tror vi er Johan Nygård. Hvem er personen til venstre?